Akevitt – en smak av Norge

Northern_light
Akevitt er ikke lengre forbeholdt julemat. Prøv akevitt i sommerens cocktails eller nyt til grillmaten.

Akevitt er vårt nasjonalbrennevin, og det er bare her til lands at akevitt fatlagres. Dette har gjort norsk akevitt verdenskjent, og det finnes en rekke forskjellige varianter som alle har sin helt spesielle karakter. Det komplekse krydderbildet gjør at det er ekstra spennende å bruke akevitt i cocktails, og at akevittdrinker
nå er en voksende trend verden over.

Aqua vitae – livets vann – er en generell betegnelsen for brennevin, men i Norge har akevitt blitt synonymt med potetbrennevin tilsatt smak av karve og andre krydder og urter. Man begynte tidlig å tilsette krydder og urter til brennevin for å skjule den vonde fuselsmaken som oppsto i de første destillasjonsapparatene. Det var også vanlig å dyppe brødet i spriten for lettere å få den i seg, og karve i brødet bidro til bedre smak. Avholdsmannen Christopher Hammer har blitt kalt akevittens far etter at han gjennom folkeopplysning lærte de norske bøndene hvordan de skulle sikre selvberging ved hjelp av poteter, inkludert det å produsere brennevin selv framfor å importere det. Da de på 1700-tallet begynte å framstille brennevin av potet, ble karve tilsatt, og vi fikk det vi i dag kjenner som akevitt. Det ble laget akevitt i Skandinavia mye tidligere også, men da basert på kornsprit. Allerede i 1531 ble aqua vitae nevnt i et brev lagt ved en flaske akevitt som ble sendt fra danske Eske Bille til erkebiskop Olav Engelbrektsson. I dag lages akevitt ved at krydder som karve, anis, fennikel, koriander, kardemomme og pors destilleres med sprit og vann og blandes med rektifisert potetsprit.

Det produseres rundt 100 akevittyper i Norge i dag, mange basert på gamle resepter. Lys akevitt eller taffelakevitt er enten ulagret eller lagret en kort periode på gamle eikefat. Brennevinet er klart og har en tydelig kryddersmak, gjerne av karve og dill. Lagret akevitt eller brun akevitt får den gylne fargen fra å ha ligget på nyere eikefat eller vært lagret i mange år. Mange er også tilsatt sukkerkulør. For å kunne bruke betegnelsen «Norsk akevitt» må brennevinet være lagret i minst seks måneder. Smaken er rundere og fyldigere med et godt balansert krydderpreg.

Den meste kjente akevitten er nok linjeakevitten. På begynnelsen av 1800-tallet ble noen fat med akevitt med om bord i det norske handelsskipet «Throndhjems Prøve». Etter å ha seilt tur-retur Indonesia oppdaget de at brennevinet hadde forandret karakter. Den konstante bevegelsen, temperatursvingninger og høy luftfuktighet hadde bidratt til en raskere og annerledes modning. Allerede i 1830 ble «Linie Aquavit» markedsført. Den dag i dag sendes akevittene Løiten Linie og Lysholm Linie fram og tilbake til Australia og krysser dermed ekvator to ganger. Fjellbekk er kanskje den mest kjente drinken med akevitt, men dagens bartendere er stadig mer kreative, og de moderne akevittcocktailene kombinerer ofte andre norske råvarer som bær og frukt, noe som bidrar til en helt egen stil på det vi kan kalle disse nasjonale cocktailene.

Sjekk ut disse to drinkene fra sjefbartenderen på The Thief, Chris Grøtvedt, eller Fjellbekk-san fra Himkok. I år har Arcus også lansert en egen grill akevitt som er perfekt «straight up» til sesongens grillmat. Mye krydder og en fin sødme gjør også denne perfekt til cocktails.

Smoke_on_the_water
 

Northern lights
4 cl Simers taffel aquavit
2 cl Egge gård iseple
1 kvist timian
2 cl ferskpresset limesaft
1 cl sukkerlake
2 dæsjer Mozart sjokolade bitters

Rist alle ingrediensene i en shaker med is. Sil over i en trebolle eller glass, og server gjerne med litt brent timian og dill.

Smoke on the water
4,5 cl Simers taffel aquavit
1,5 cl villdill-infusert Carpano extra dry vermouth
3 dæsjer Bad dog sarsparilla bitters
en skvett Islay whisky

Rør alle ingrediensene bortsett fra whiskyen i et røreglass med is. Skyll innsiden av et martiniglass med whisky, og sil drinken over i glasset. Pynt med frisk dill, og fyr av litt røkelse for ekstra effekt.

 

 

Fra boken Pjolter – den norske cocktailrevolusjonen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *