Noe i gjære

Fermentering_ill_fw

Melkesyregjæring er i vinden. Skandinaviske stjernerestauranter som Noma og Maeemo setter sin ære i å tilby en rik variasjon av fermentert mat og drikke på sine menyer. Denne sprell levende maten er kunst, umami og nerdete biokjemi i en salig blanding. Leger og ernæringsfysiologer snakker om hjernen i tarmen og mener melkesyrebakterier kan hjelpe mot allergier, intoleranser og atferdsvansker. Det fokuseres på at vi må ha en god tarmflora! Men hva gjør de fleste? Kjøper Idoform når de skal på sydentur eller flytende varianter av laboratoriefremstilte bakteriefusjoner for å få skikk på sure mager og fordøyelsesrelaterte plager. Tilskuddene koster ofte en formue og kan inneholde spesifikke bakteriestammer som ikke hører hjemme andre steder enn i endetarmen. Tradisjonell og melkesyregjæret mat, derimot, er enkelt, godt og en trygg kilde til god fordøyelse og et sterkt immunforsvar.

Jeg vokste opp med en mor som hadde støv på hjernen. Klorin-flasken var hennes beste venn, og salmiakken rev i nesen daglig. Hun beskyttet meg mot de skumleste bakterier og vi levde i et sterilt miljø. I mine tre første leveår hadde jeg kronisk halsbetennelse og ble stappet full av sulfa så jeg til slutt ble immun og legene måtte finne på andre medisiner som kunne ta knekken på bakteriene som skapte halsondet. Jeg var en pingle med dårlig appetitt i store deler av oppveksten, og ble etter hvert allergisk mot husstøv, dun, hund, kanin, tomat og mye annet. Dobbel dose antihistaminer var en fast del av kosten fra jeg var 10 til 25 år. Betennelser i bihuler og blære måtte årlig gruses med et par antibiotikakurer. Det hele bedret seg i midten av 20-åra etter at jeg kuttet ut melk og gluten, og insisterte på å ha både katt og hund på hybelen. Jeg begynte å jakte på den beste maten, men kom ikke i mål før jeg fant tradisjonsmaten. Den kom tilfeldig inn i livet mitt på tampen av min karriere som supermat- og raw food-entusiast. I dette miljøet var surkål, kombucha og vannkefir høyt skattet. Jeg har ikke tatt en antibiotikakur på flere år nå. Jeg er overbevist om at våre glemte matskatter, som langtidskokte kraftgryter og melkesyregjæret mat og drikke, har styrket min helse mer enn noe annet. Ikke minst lærte tradisjonsmaten å lære meg å behandle mitt daglige brød på optimalt vis, ved surdeigsbakst.

Forskning viser at andelen mineraler og fettløselige vitaminer i vårt moderne vestlige kosthold er svært liten, sammenlignet med tradisjonelle samfunn med god tilgang på fersk mat. Den avdøde kjemikeren Linus Pauling, som fikk to nobelpriser for sin forskning, sporet i sin tid over 900 diagnoser som et resultat av mineralmangel. Når opptil 75 prosent av vårt immunforsvar ligger i tarmen gir det mening at melkesyregjæret mat og drikke, som er med på å normalisere PH-balansen i tarmen, er bra for oss. Bakteriene fra gjæringen hjelper å normalisere magesyreproduksjonen og gir grobunn for flere gode bakterier, og dermed mindre plass for bakterier som kan skape ubalanse og sykdom. Mange livsstilssykdommer kunne vært et ikke-tema om vi spiste næringstett mat, behandlet på tradisjonelt vis. Melkesyregjæret mat og drikke er et godt eksempel på slik mat. Før maten ble industrialisert var de en naturlig del av kosten over hele kloden. Moderne varianter av ketsjup, surkål og brødmat er skapt av matindustrien, og vi er mest vant til disse i dag. Problemet er at de er fri for bakterier.

Det finnes mye veldokumentert forskning på de ulike bakteriestammers viktighet for en velfungerende tarmhelse. Mage- og tarmsystemet er blant kroppens mest komplekse systemer, og mennesker med ulike plager – både fysiske og psykiske – har ofte forstyrrelser i tarmen. Tarmen inneholder et enormt antall nerveceller, og bakteriene i tarmen produserer signalstoffer og kommuniserer med hjernen via lange nervetråder. De produserer hormoner og programmerer immunforsvaret. En optimal og rik tarmflora gir tarmbakteriene mulighet for å gjøre en så god jobb. Jeg vet av egen erfaring at melkesyregjæret mat og drikke gjør underverker for tarmhelsen, som igjen forplanter seg til en bedring i immunforsvar og mental helse. Jeg har opplevd det selv, sett det tydelig på mine barn og har fått utallige tilbakemeldinger om det samme fra mine lesere.

Mange får vondt i magen av vårt daglige brød. Det er flere årsaker til dette, to av syndebukkene kalles gluten og antinæringsstoffer. Moderne hybridiserte kornarter er svært annerledes i sin proteinsammensetning enn de gamle, som emmer, høstspelt og svedjerug. Nye arter inneholder blant annet mer gluten, fordi dette proteinet gir bedre bakeegenskaper. Heldigvis er det flere bakere som trykker de gamle kornsortene til sine bryst, og eksperimenterer med langtidsheving med lite gjær og surdeigsbakst. Enkelte bakerier hegner om sin surdeigskultur som om det var den edleste diamant og nekter å dele. Selv om surdeigsbakst er en trend, er det lettere å få kjøpt både surdeigsbrød, knekkebrød og annet syrnet bakverk. Men de fleste brød man kjøper i butikken er laget på moderne kornsorter, og oftest tilsatt ekstra gluten, rikelig med gjær og gjerne en raus porsjon raffinerte planteoljer.

Hvis man derimot baker surdeigsbrødet selv, med surdeigskultur som er melkesyregjæret i minst 12 timer, vil mange kunne tåle vårt daglige brød. Vi behøver ikke nødvendigvis å bannlyse gluten, men lære oss å behandle det slik man tradisjonelt har gjort. Vi er likevel forsiktige med å hevde at gluten-intolerante og cøliakere kan spise naturlig gluteninnholdig korn, så fremt de melkesyregjæres over en viss tid, selv om det finnes mye forskning som støtter påstanden. Det er opp til hver enkelt å vurdere om man vil prøve om surdeigsbakst kan fungere for seg. Etter at vi startet med surdeigsbakst i min familie er magene blitt flatere og fordøyelsen bedre.

Kjokkenbenk_3J7B9569_w

Melkesyregjæring er en anaerob kjemisk prosess, et resultat av samspillet mellom spesifikke bakteriestammer, gjærsopper, mat og riktig miljø. Forholdene legges til rette for vekst av melkesyreproduserende bakterier som blant annet omdanner stivelsen i korn, grønnsaker og frukt til organiske syrer. Melkesyreproduserende bakterier finnes i små mengder på alle levende organismer. De organiske syrene som dannes under fermenteringsprosessen er naturlige konserveringsmidler som bevarer næringsstoffer og forebygger råtning. Under gjæringsprosessen senkes PH-verdien som hindrer vekst av andre mikroorganismer i maten og i sum sørger melkesyregjæring for at maten kan oppbevares over langt lengre tid enn i fersk ubehandlet form.

Begrepene fermentert og melkesyregjæret brukes gjerne om hverandre, men er ikke helt det samme. Kort fortalt er fermentering en samlebetegnelse for mange typer gjæringsprosesser. I noen er ulike gjær- og/eller muggsopper viktigst, for eksempel ved brygging av tamari, miso eller øl. Når vi lager yoghurt, kefir eller grønnsaker er de melkesyreproduserende bakteriene i sving. I all sin enkelthet kan du lage en melkesyregjæret drikk ved å sette fersk melk i et tildekket glass i romtemperatur i alt fra 2-4 dager. Melkesyrebakteriene omdanner da laktosen (melkesukkeret) til organiske syrer. Kaseinet (melkeproteinet) vil i samme prosessen bli delt opp mindre peptider som gjør dem lettere å fordøye. Næringsinnholdet stiger og melken kan oppbevares i uker og måneder fordi den er naturlig konservert av sine egne melkesyreproduserende bakterier. Du kan ikke gjøre det samme med en kartong melk fra butikken, den vil ødelegges ved at den regelrett råtner. En naturlig melkesyregjæringsprosess skjer kun i ubehandlede matemner, som i upasteurisert melk, med mindre du tilsetter en spesifikk levende kultur i et oppkokt eller pasteurisert matemne, slik det gjøres når du lager for eksempel yoghurt.

Tradisjonelt ble mat høstet i sesong, på sitt aller beste, for så å konserveres ved hjelp av blant annet melkesyregjæring. På denne måten hadde man tilgang på sesongens spesialiteter på sitt aller beste gjennom deler av året med redusert næringstilgang. I dag har vi kjøleskap, fryser og hermetisering som de vanligste konserveringsmetoder i tillegg til nitrittsalt og andre tilsetningsstoffer som bremser forråtnelsesprosessen. Dette til tross, anslås det at så mye som 70 prosent av all verdens mat fremdeles er fermentert. Fra vår kultur kjenner vi rakfisk, gravlaks, spekemat, tettemjølk, rømme, syrnet smør og rømmekolle. I Korea finner du kimchi, mens kombucha kan i Kinesisk litteratur spores tilbake til 5000 år før Kristus. Kombucha er en myteomspunnet fermentert te, som alle kjendiser med respekt for seg selv drikker for å få vakker hud og for å unngå nåtidens mest utbredte folkesykdommer. I New York selges den nærmest på alle gatehjørner.

Vi må slutte å være redde for bakteriene og heller begynne å dyrke dem som gjør oss så inderlig vel, for saken er at de er livsviktige. Et sterilt miljø kan være grobunn for de mest knallharde og ødeleggende bakterier. Listeria, E. coli-bakterier og multiresistente bakterier fra svineoppdrett er eksempler. Et mangfold av gode bakterier i tarmen danner et viktig forsvarsverk i møte med bakterier som kan være potensielt farlige. Spiser vi steril mat, vasker oss blankpolerte og lever i for rene omgivelser er vi nærmest uten beskyttelse i møte med en bakterie som under normale omstendigheter ikke burde være farlig for oss i det hele tatt. Når dette er sagt, er renslighet viktig når vi skal melkesyregjære mat og drikke. Nettopp for å legge til rette for et miljø der de melkesyreproduserende bakteriene får gode vekstforhold slik at potensielt farlige bakterier ikke får grobunn for vekst.

gry-3J7B9601_w

Jeg har ikke arvet min mors unike hygiene-gen, som før var en spore til både skam og fortvilelse, men i dag lurer jeg på om det ikke er like greit. Sammen med våre fire barn bor vi i et gammelt, luftig hus, omringet av katt, kaniner og høner. Den ene høna insisterer på å legge sine daglige egg på badet noe jeg synes hun må få lov til. Vi er omsluttet av mikroorganismer både ute og inne, via maten og miljøet vi bor i. Min mor er like glad i å vaske som før, men hun drikker melkekefir og kombucha daglig og har byttet ut sitt daglige brød med surdeigsbrød. Hun legger forholdene til rette for et livgivende mikroliv på innsiden av selg selv og det er strålende, synes jeg. Svigermor er også hekta, så disse melkesyrebakteriene er smittsomme.

Grunnprinsipper for melkesyregjæring
Det finnes utallige fremgangsmåter på de klassiske melkesyregjærede spesialitetene. Noen grunnregler kan likevel de fleste fermenteringsfantaster enes om.

  • Melkesyreproduserende bakterier er varmeelskende. De trives i romtemperatur, fra rundt 20 grader og helt opp til nærmere 50 grader, alt etter hva som fermenteres. Surkål liker seg i romtemperatur på kjøkkenbenken, mens yoghurtbakterier trives best rundt 46 grader celsius. Du må legge miljøet til rette for at de forskjellige bakteriene skal få komme til sin rett og blomstre.
  • Godt rengjorte grønnsaker, salt og et Norgesglass er nok til å melkesyregjære grønnsaker. Et glass med strikk og et tett lokk hindrer luft å komme til grønnsakene og gummistrikket sørger for at ikke glasset eksploderer av gassene som dannes under gjæringsprosessen, ved at disse slippes ut. Det finnes også lekre fermenteringskrukker som skaper et kontrollert miljø for gjæringsprosessen. Naturligliv.no selger flere typer i ulike størrelser.
  • Renslighet er viktig for å skape et miljø som er tilrettelagt for vekst av de melkesyreproduserende bakteriene. Man behøver ikke koke og sterilisere, men vask rent og pent med godt såpevann. Skyll godt med rent vann, slik at det ikke er såperester igjen.
  • Bruk uraffinert havsalt eller annet uraffinert mineralsalt. Keltisk havsalt og Helios sitt havsalt er mine favoritter.
  • Myse vil gi grønnsaker og frukt som skal melkesyregjæres en vitamininnsprøytning i starten fordi den er rik på melkesyrebakterier. Det er imidlertid ikke nødvendig om du ikke har tilgang. Du får myse ved å sile yoghurt eller kefir gjennom et finmasket klede. Du vil da sitte igjen med en klar mineralrik og probiotisk væske, som kan drikkes som styrkedrikk eller tilsettes alt som skal melkesyregjæres for å få fart på fermenteringsprosessen.
  • Melkesyregjærede grønnsaker bør være dekket av væske under gjærings-prosessen, for å hindre oksygen å komme til grønnsakene. Etterfyll gjerne med saltlake eller myse ved behov. Saltlake er derfor lurt å ha for hånden når du melkesyregjærer. Om du opplever at væsken ikke slipper grønnsakene så lett når du knar dem, så kan du helle laken over grønnsakene når de er ferdig stampet og klar for å gjæres. Ha saltlake i beredskap dersom grønnsakene du gjærer tørker ut underveis. Etterfyll med saltlake slik at grønnsakene alltid er dekket av væske. Saltlake lages enkelt ved å koke opp 5 dl vann og 1 ss havsalt. Laken må kjøles ned før den kommer i kontakt med grønnsakene.
  • Et rent klede i organisk materiale er fint for å dekke til grønnsaker og drikke som skal gjæres om du ikke bruker beholdere som skaper en beskyttet atmosfære. Dette for å unngå fluer og andre insekter som tiltrekkes melkesyregjæret mat og drikke. Spenn gjerne et gummistrikk eller en hyssing rundt kledet.
  • Bevar ferdig melkesyregjæret mat i kjøleskap eller i en kjølig bod og aller helst i mørke omgivelser for å bevare mest mulig næringsstoff. Næringsinnholdet i mat og drikke kan påvirkes negativt av lys. B-vitaminer er ett eksempel på vitaminer som forringes av lyseksponering.
  • Bruk det rommet i huset som har mest stabil temperatur til å melkesyregjære i. Om vinteren kan baderommet være det mest egnede rommet til melkesyregjæring fordi det er stabilt varmt gjennom hele døgnet.
  • Når du mestrer grunnreglene er det tid for å eksperimentere. Utradisjonelle sammensetninger kan gi utrolig spennende smaker. Alt er lov!

 
Fermentering_oppskrifter-01w 
Gulrøtter og ingefær
1 pk økologisk grovraspet gulrot med skall
2 ss finraspet ingefærrot
1 ss uraffinert havsalt
1 dl myse (kan sløyfes, eller erstattes med 2 ss Vita Biosa, som du kjøper i helsekostbutikker)

Start med å vaske gulrøttene godt, bruk gjerne grønnsaksbørste. Skallet skal være på og gulrøttene raspes grovt. Skrell ingefær og rasp den fint. Ha gulrot, ingefær, salt og evt. myse i en stor bolle og kna godt til væsken i gulrøttene begynner å slippe. Ha grønnsakene over i et rent glass eller en egen fermenteringskrukke og bruk knyttneven til å stampe grønnsakene godt ned i glasset. Væsken skal dekke grønnsakene og om ikke dette skjer må du etterfylle med ekstra myse eller saltlake slik at de er dekket under gjæringsprosessen. Du kan bruke en stein eller et glass som går ned i fermenteringsbeholderen for å legge press på grønnsakene slik at de holder seg under væsken hele tiden. Du må da tette godt rundt med et klede for å hindre at fluer og andre insekter kommer til. La det stå i 3-6 dager, smak underveis slik at du kjenner når de søte gulrøttene er blitt syrlige og friske i smaken. Stopp fermenteringsprosessen når dine smaksløker er fornøyde ved å lagre de ferdig melkesyregjærede grønnsakene over i en tett beholder i kjøleskapet eller i en kjølig bod. Her vil smakene modnes og gulrøttene smaker ofte bedre etter et par måneders lagring.

Rødbeter
6 mellomstore rødbeter
1 ss anisfrø
5 dl vann
1 ss havsalt
0,5 dl myse (kan sløyfes)

Skrell rødbetene og skjær i tynne skiver. Ha skivene og karven lagvis over i et Norgesglass eller en egnet fermenteringskrukke og press ut litt væske fra rødbetene ved å legge trykk på, enten med knyttneven eller et stamperedskap. Hell over saltlaken iblandet myse og tett lokket godt. La rødbetene melkesyregjære i alt fra 7-21 dager. Når smaken er slik du ønsker den skal være, setter du rødbetene i kjøleskapet eller i en kjølig bod for langtidslagring.

Probiotisk ketsjup
3 glass økologisk tomatpure
1/4 kopp lønnesirup
1/4 kopp myse, avsilt fra yoghurt, kefir eller annen syrnet melk. Om mangler myse kan du bruke vannkefir, kombucha eller Vita Biosa som kan kjøpes i flere helsekoster.
2 ss eplesidereddik
1 ss mineralsalt uten antiklumpemiddel
1 ts allehånde
1 fedd hvitløk, bruk hvitløkspressen

Bland det hele i en skål og la stå under klede i 3-4 dager. Smak etter 2-3 dager og sett i kjøleskap når du synes den smaker rundt og godt, akkurat som ketchup skal. Tilsett mer lønnesirup om den ikke er søt nok.
Tips! Bruk en tom ketsjup-flaske til å ha melkesyregjæret ketsjup i. Barna synes det er fint å spise melkesyregjæret ketsjup i “riktig” innpakning. Det er også enkelt å ha med seg på tur.

Fermentering_oppskrifter-02w

Tradisjonell surkål
2 kålhoder
1-2 ss karve
1 ss havsalt
1 dl myse (kan sløyfes, men erstatt da mysen med 1 ss ekstra havsalt)

Kål og karve har begge lange tradisjoner i det Norske kostholdet. Karve har vært vesentlig i folkemedisinen og ble tradisjonelt plukket på åkrene i forbindelse med høyonna. Den ble flittig brukt i matlaging, som te og til å knaske på når man var plaget med innvortes vind. Vask kålen godt, fjern de ytterste bladene og stilken. Rasp kålen grovt eller kutt den fint med en skarp kniv. Ha kål, salt og karve over i en stor bolle og kna til kålen slipper væsken. Her spiller også saltet en sentral rolle og hjelper grønnsakene til å gi slipp på væsken. Ha kålblandingen over i en fermenteringskrukke eller glass med vid åpning, sammen med den overflødige væsken. Bruk knyttneven til å stampe kålen ned i glasset for å frigjøre enda mer saft. Til slutt vil væsken stige over selve grønnsakene. Væsken skal dekke grønnsakene og om ikke dette skjer må du etterfylle med ekstra myse eller saltlake slik at de er dekket under gjæringsprosessen. Du kan bruke en stein eller et glass som går ned i fermenteringsbeholderen for å legge press på grønnsakene slik at de holder seg under væsken hele tiden. Du må da tette godt rundt med et klede for å hindre at fluer og andre insekter kommer til. La den stå og melkesyregjære i alt fra 7-30 dager, alt etter hvor syrlig du ønsker din rødkål. Når dine smaksløker bestemmer at du skal stoppe gjæringen så har du grønnsakene over i et glass med tett lokk for oppbevaring i kjøleskap eller en kjølig bod.

Grønnkål-kimchi
1 kinakål revet (fjern stilken)
5 dl finhakket grønnkål (fjern stilken)
1 bunt vårløk i tynne skiver
1 bunt reddiker i tynne skiver
1 kinesisk hvitløk, hakket
1-2 hele røde chili, finhakket
5 cm ingefær, finraspet
2 ss tamari (naturlig langtidsgjæret soya)
1 ts havsalt
3 ss fiskesaus, let etter en uten tilsetningsstoffer (kan sløyfes om du er allergisk)
1 dl myse (kan sløyfes, men erstatt da mysen med 1 ss ekstra havsalt)

Kimchi er Koreas nasjonalrett, eller rettere sagt, nasjonaltilbehør – og spises til nær sagt alle måltider. Kimchi finnes i mange utgaver, alt fra et vell av gjærede varianter, til en frisk salat-lignende sak med dressing men uten melkesyrebakterier. Tradisjonelt ble grønnsakene gjæret og lagret i krukker, for å ha tilgang på friske grønnsaker i de månedene av året da jorden ikke ga avling. Som oftest inneholder kimchi kinakål eller andre kåltyper, reddik, løk, hvitløk, chili, ingefær og salt. Er du skikkelig i tradisjonsmodus tilsetter du tørkede reker for ekstra fylde i smaken og ikke minst ekstra næring.
Vask ingrediensene godt, del og ha i en bolle. Kna med rene hender til kålen slipper væsken, det tar kanskje 1 minutt. Ha grønnsakene og væsken over i et egnet glass og bruk knyttneven til å presse grønnsakene ned i glasset, slik at væsken dekker dem. Du kan bruke et annet glass eller en glassflaske fylt med vann for å legge press på grønnsakene så de holder seg under væske. Ha et klede over for å hindre fluer og andre insekter å komme til grønnsakene som er under gjæring. Jeg lar kimchi gjære i 5-10 dager på kjøkkenbenken, men smak deg frem til ønsket syrlighetsgrad. Når du er fornøyd har du grønnsakene i et glass med tett lokk. Oppbevar i kjøleskap eller en kjølig bod.
Tips! Kimchi er nydelig som tilbehør til grillmat og kan redde magen din om grillmaten er godt godt svidd i kanten. Kjempegod å finhakke og blande i dressinger som skal over salaten.

Rødkål
2 hele rødkål
1 ss havsalt
1 ss hel nellik
1 ss sennepsfrø
1 ss pepperkorn
1 neve solbær (kan sløyfes)
1 dl myse (kan sløyfes, men erstatt da mysen med 1 ss ekstra havsalt)

Vask kålen godt, fjern de ytterste bladene og stilken. Ha kål og salt over i en stor bolle og kna til kålen slipper væsken. Her spiller også saltet en sentral rolle og hjelper grønnsakene til å gi slipp på væsken. Tilsett de øvrige ingrediensene og bland godt. Ha kålblandingen over i en fermenteringskrukke eller glass med vid åpning, sammen med den overflødige væsken. Bruk knyttneven til å stampe kålen ned i glasset for å frigjøre enda mer saft. Til slutt vil væsken stige over selve grønnsakene. Væsken skal dekke grønnsakene og om ikke dette skjer må du etterfylle med ekstra myse eller saltlake slik at de er dekket under gjæringsprosessen. Du kan bruke en stein eller et glass som går ned i fermenteringsbeholderen for å legge press på grønnsakene slik at de holder seg under væsken hele tiden. Du må da tette godt rundt med et klede for å hindre at fluer og andre insekter kommer til. La den stå og melkesyregjære i alt fra 7-30 dager, alt etter hvor syrlig du ønsker din rødkål. Når dine smaksløker bestemmer at du skal stoppe gjæringen så har du grønnsakene over i et glass med tett lokk for oppbevaring i kjøleskap eller i en kjølig bod. Nå skal rødkålen modnes frem til jul.

 

Denne saken har tidligere vært på trykk i Ren mat.

 

2 Comments

  • Mariel says:

    Hei. Flott innlegg om fermentering, men jeg stusser på en ting. Dette er en anaerob kjemisk prosess som du skriver, som vil si at grønnsakene ikke er i kontakt med oksygen. Men i følge oppskriftene dine, skal man ikke sette på lokk under fermentering. Kan du utdype dette litt? Jeg har eksperimentert litt med dette, men er usikker på om jeg skal ha lufttette norgesglass eller kun et klede over….?

    • Det er riktig at det er en lufttett prosess, men dette kan skapes med og uten lokk- og det er noen unntak.

      Unntakene er melkesyregjæring av vannkefir, kvass og kombucha. De liker å få litt lufttilgang og jobber av uante årsaker bedre da. Jeg har imidlertid også klart å lage kombucha og kvass med lufttett lokk og lyktes aldeles fint, så de lærde strides og erfaringene om hva som er best her er forskjellige.

      Du kan skape et lufttett miljø når du fermenterer grønnsaker ved at du legger over et kålblad og presser et litt mindre glass ned i glasset som lodd, eller du legger en stein ned i glasset for å legge press på grønnsakene. Så kan et klede legges over. Da er det ikke noe lokk involvert, men likevel vil selve gjæringsprosessen under kålbladet være anaerob.

      Mvh
      Gry

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *